Marthes-mat blogg

lørdag 30. november 2013

Julen nærmer seg



Kjære Dagbok
Det blir nok jul i år også, med eller uten snø. Den saken er i alle fall helt sikkert. Vi i huset i ettermiddag har hatt gruppemøte noe vi har vanligvis hver uke. Der deler vi på arbeidsoppgaver over hva vi skal gjøre.  Mine arbeidsoppgaver er å være innkjøpssjef og kokk.  Kristine, Lene og Nadya lager også mat og har ansvaret for rengjøringen. Lille Maria liker å være med meg på kjøkkenet der hun hjelper meg med små arbeidsoppgaver som er tilpasset for henne.

Jeg kunne umulig ha vært klar i hodet da jeg tok på meg å lage jule koldtbord til 50 personer. Men med å gjøre dette vil jeg også vise frem at vi rullestolbrukere faktisk kan mye som mennesker ikke er klar over. Arbeidsplanen for julebordet ble vedtatt på gruppemøte der jeg tar 75% av jobben mens de andre tar 25%. Ettersom det er 2 leiligheter i dette huset vårt må begge kjøkken oppe og nede tas i bruk når vi skal steke stor porsjon ribbe. Den har jeg tenkt å steke dagen før den skal serveres, i tillegg på masse annet god mat som vi skal lage.

Hvert år begynner vi sist i november med å handle inn julegaver for da er prisene rimeligere og vareutvalget stort. Hvis man venter til langt innpå julen så er ikke dette tilfellet. Da må man ha god tid når man skal ut og handle, stå / sitte i lang kø for å få betalt for sine innkjøp, mye mas og osv. Julematen kjøper vi inn 2 uker før jul. Som i fjor så blir det familiemiddag hos oss på juleaften med besøk av julenissen.

Vi kommer til å følge samme arbeidsplan som vi gjorde i fjor. Den 24. desember begynner vi dagen med julefrokost, litt senere på dagen julelunsj og avslutter dagen med julemiddag og julenattmat for dem som vil ha noe å spise litt sent på kvelden.

torsdag 21. november 2013

Tilbake på jobb



Kjære Dagbok
Tenk deg Kjære Dagbok at noen i helsetjenesten virkelig gav ei jente som meg som er sitter i rullestol en sjanse for å kunne arbeide med det som jeg er utdannet som. Jeg er utdannet sykepleier og fikk arbeidet bare 3 uker før jeg ble utsatt for en bilulykke der jeg havnet i denne stolen.

For 4 uker siden fikk jeg endelig for et normalt arbeid, som sykepleier. 1 dag i uken 6 timer arbeider jeg med kontorarbeid og treffer pasienter som er innom kontoret hvor jeg arbeider.  Arbeidsgiver godtok også at jeg har med meg min egen MPA assistent når jeg jobber. Kristine som hjelper meg når jeg trenger det er med når jeg er på arbeid.  Hun bruker å sitte inne på lunsjrommet og surfer på internett med pc sin så hun får tiden til å gå fort.

Men jeg har i årene etter ulykken fått tilbud om å bli sendt på disse vernebedriftene der jeg skulle få god lønn på kr 5,- pr time som Nav sa det. Men hver gang har jeg sagt nei takk for det faller ikke innenfor min interesse eller utdannelse. Jeg fikk også høre at sykepleieyrket kunne jeg bare glemme for ingen ville ansette ei som er bundet til rullestol. Men på den andre siden så er det mye jeg kan gjøre selv om jeg må sitte. Jeg liker den nye arbeidet så godt og nå på tirsdag snakket arbeidsgiver noe om at de ønsket å utvide min arbeidstid med 2 dager pr uke i perioder. Noe jeg sa ja takk til når det blir realitet.

Min drøm å kunne fortsette å arbeide som sykepleier har endelig godt i oppfyllelse og det kommer nok av at jeg gir aldri opp noe jeg har stor tro på. Jeg gir ikke opp før jeg forstår at jeg er nødt til det. Hvis fremmede tror de vet hva som er best for deg, må du forstå at noe er galt et sted. Jeg vil anbefale alle som har drømmer om å følge disse for en eller annen gang får du kanskje mulighet til å vise at du kan mer enn disse fagkonsulentene i offentlige etater mener om deg som funksjonshemmet

søndag 17. november 2013

Maria akutt syk



Kjære Dagbok
Etter vi hadde spist middag på torsdag begynte Maria å får vondt i maveregionen. Vi trodde først at hun igjen hadde spist for mye som hun gjør noen ganger. For ordens skyld vil jeg nevne at Maria er 6 år og søster til Kristine.

Men maveondet ville ikke gi seg, ble bare verre tilslutt lå Maria på gulvet og skrekk av smerter. Heldigvis var Lene hjemme så hun fikk tatt en undersøkelse og fant fort ut hva som plaget Maria, akutt blindtarm betennelse, hun fikk øyeblikkelig noe smertestillende mens Lene brukte appen Hjelp 113 GPS på mobilen og fikk ambulanse til oss. Hvis Lene ikke hadde vært innenfor rekkevidde hadde jeg selv ringt etter ambulanse.

Maria ble kjørt til sykehuset med blålys, Lene ble med i ambulansen. Etter et kort tid på akutten ble Maria trillet opp på Operativ avdeling for behandling. Kristine tok bilen min og kjørte etter til sykehuset. Hun var så livredd for at lille søsteren skulle være alvorlig syk.

Operativ behandling gikk bra og Maria ble trillet opp på overvåking der hun våknet på fredagsmorgen noe ør i hodet. På fredagsettermiddag ble det bestemt at når vi her i huset bisitter kunnskap innenfor medisin fikk Maria lov å reise hjem til oss. Lene og Kristine hentet henne på sykehuset kl 16:30 da var det ei glad jente som hadde fått nok av sykehus for denne gangen. Vel hjemme sendte Lene Maria rett til sengs og ga streng beskjed at hun måtte ta det med ro noen dager fremover.

Maria lå i sengen sin å så på filmer på flatskjermen hun har på rommet sitt men hun kjedet seg for hun er vant til å være der vi andre er. Så jeg fikk en ide, fant frem ei ku bjelle som jeg hadde kjøpt på brukt salg og Maria kunne ringe med denne. Jeg la meg ved siden av Maria og fikk en ide at nå skulle vi spøke litt med Lene og Kristine så vi ringte med bjella så fort de var ute av rommet så de måtte komme tilbake. Maria var aktiv med å bruke bjella. Helt til Lene tok bjella med seg for nå mente hun at det var nok med å ringe for denne gangen.

Lørdag fikk Maria og Kristine besøk av faren som ville besøke sin syke datter. Den syke datteren hadde vi plassert på sofaen i stuen slik at vi hadde mer kontroll på henne. Noe som Maria likte godt var å få ligge der som en prinsesse å fortelle hva hun hadde lyst på. Hun er artig, mye latter her i huset med henne.

Det beste hun liker å gjøre er så sitte på fanget mitt når jeg ruller rundt i huset. Jeg fungerer som en slags taxi for henne, dette gjør hun også når vi er ute på vår ukentlige handletur.

torsdag 7. november 2013

Rapport fra jentegjengen i skogen



Kjære Dagbok
Forrige uke var vi i Moskva og deltok i bestefars begravelse. Vi reiste på onsdag og hjem igjen med siste direktefly på fredag. Vi bodde hos min onkel som bor litt i utkanten av Moskva. Fredag var vi i begravelsen og etterpå var det fikk vi drikke og snitter. Torsdag brukte vi dagen til å handle inn enda mer godt russisk krydder og noen flasker med meget god cognac ble også med hjem.

Da vi kom til OSL på fredagskvelden reiste vi direkte til vår leilighet i Bærum og ble der til søndag midt på dagen kjørte Kristine oss trygt hjem. Nadya og hennes søster satte seg på toget hjem på lørdag og var her når vi endelig kom etter ute på ettermiddagen på søndag. Vi stoppet underveis og kjøpte oss en meget god middag så vi skulle slippe å begynne med det når vi kom hjem.

Det har ikke skjedd så mye denne uken etter vi kom hjem til huset i skogen. I dag har vi hatt var ukentlige bake dag av rundstykker og brød. Jeg satte hele jentegjengen i arbeid i dag, alle fikk arbeidsoppgaver som de skulle gjøre. Lene fikk oppdraget med å lage middag til oss da jeg, Kristine og Maria skulle bake. Nå ligger rundstykker og brød i kjøleskapet mens resten ligger i fryseskapet for senere bruk som betyr at alt sammen vil være spist opp innen neste torsdag da vi skal ha ny bake dag.