Marthes-mat blogg

torsdag 21. november 2013

Tilbake på jobb



Kjære Dagbok
Tenk deg Kjære Dagbok at noen i helsetjenesten virkelig gav ei jente som meg som er sitter i rullestol en sjanse for å kunne arbeide med det som jeg er utdannet som. Jeg er utdannet sykepleier og fikk arbeidet bare 3 uker før jeg ble utsatt for en bilulykke der jeg havnet i denne stolen.

For 4 uker siden fikk jeg endelig for et normalt arbeid, som sykepleier. 1 dag i uken 6 timer arbeider jeg med kontorarbeid og treffer pasienter som er innom kontoret hvor jeg arbeider.  Arbeidsgiver godtok også at jeg har med meg min egen MPA assistent når jeg jobber. Kristine som hjelper meg når jeg trenger det er med når jeg er på arbeid.  Hun bruker å sitte inne på lunsjrommet og surfer på internett med pc sin så hun får tiden til å gå fort.

Men jeg har i årene etter ulykken fått tilbud om å bli sendt på disse vernebedriftene der jeg skulle få god lønn på kr 5,- pr time som Nav sa det. Men hver gang har jeg sagt nei takk for det faller ikke innenfor min interesse eller utdannelse. Jeg fikk også høre at sykepleieyrket kunne jeg bare glemme for ingen ville ansette ei som er bundet til rullestol. Men på den andre siden så er det mye jeg kan gjøre selv om jeg må sitte. Jeg liker den nye arbeidet så godt og nå på tirsdag snakket arbeidsgiver noe om at de ønsket å utvide min arbeidstid med 2 dager pr uke i perioder. Noe jeg sa ja takk til når det blir realitet.

Min drøm å kunne fortsette å arbeide som sykepleier har endelig godt i oppfyllelse og det kommer nok av at jeg gir aldri opp noe jeg har stor tro på. Jeg gir ikke opp før jeg forstår at jeg er nødt til det. Hvis fremmede tror de vet hva som er best for deg, må du forstå at noe er galt et sted. Jeg vil anbefale alle som har drømmer om å følge disse for en eller annen gang får du kanskje mulighet til å vise at du kan mer enn disse fagkonsulentene i offentlige etater mener om deg som funksjonshemmet